Nytt år, nye mulegheiter

Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane er stolt hovudeigar av Sparebanken Sogn og Fjordane. Stiftinga delar ut gåver av overskotet frå banken. Det er gode føresetnadar for at banken også leverer gode nok resultat til at Sparebankstiftinga kan dele ut midlar til samfunnsnyttige tiltak på nivå med i fjor.

2022 var elles eit rekordår for Sparebankstiftinga sine gåveutdelingar, med over 40 millionar utdelte gåvekroner. Dette var ei auke på over 40% frå året før, då vi delte ut 28 millionar kroner. At Sparebankstiftinga ønskjer å oppretthalde dette gåvenivået er dermed svært gode nyhende for lag og foreiningar i Sogn og Fjordane, som no kan spisse “søknadsblyanten” før vår neste gåverunde.

Neste ordinære gåverunde har elles søknadsfrist 1. mars, og søknadsskjemaet vert opna ein månad før fristen. Men om ein ikkje er i rute med neste prosjekt til då, blir det som vanleg også mulegheiter til hausten, då neste søknadsfrist er 1. september.

Men om du har tenkt å søkje om gåvebeløp opp til 30.000, kan du søkje allereie i dag. Vi har nemleg fortløpande handsaming av slike søknadar, som vi kallar “Forenkla søknad”. Her får du òg raskare tilbakemelding; vi lovar nemleg svar innan ein månad på desse søknadane, i motsetnad til ordinære søknadar som har ei handsamingstid på 8 veker.

PS om du ikkje er erfaren søknadsskrivar, hjelper vi deg gjerne med råd og tips til søknaden din. Då kan du lese våre søknadstips her – og om du har fleire spørsmål etterpå, er du velkomen til å ta kontakt med oss i administrasjonen for ein prat.

Godt nytt søknadsår frå oss i Sparebankstiftinga!

Stor tiltakslyst i frivillig sektor gir rekordtildeling

Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane har rekordhøg gåvetildeling i 2022 med over 40 millionar kroner. Gåvene blir tildelt allmennyttige tiltak i Sogn og Fjordane. Over 300 ulike aktivitetar og tiltak innan frivillig arbeid, utdanning og overordna næringsutvikling har fått støtte frå Sparebankstiftinga dette året. I 2021 var samla gåvetildeling 28 millionar kroner.
-Vi var spente på korleis pandemien hadde påverka frivilligheit i Sogn og Fjordane. Difor er det svært gledeleg at vi gjennom året har mottatt mange søknader om gåvemidlar frå frivillige lag og organisasjonar. Det vitnar om at det er stor tiltakslyst i frivillig sektor i Sogn og Fjordane, seier Hallvard Klakegg, direktør i Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane. Han legg til at Sparebankstiftinga syns det er ekstra gledeleg med rekordhøg tildeling i 2022, som er frivilligheita sitt år.

Ein trend uroar
Sjølv om aktiviteten i frivillig sektor har tatt seg godt opp igjen, viser nasjonale undersøkingar at fleire lag og organisasjonar opplever medlemsfråfall og utfordringar med å rekruttere til frivillige verv. Den same trenden ser Sparebankstiftinga i dialog med frivillig sektor i Sogn og Fjordane. – Vi er spent på korleis utviklinga blir framover. Nye vanar under pandemien og trenden med at fleire prioriterer eigenorganisert aktivitet framfor deltaking i lag og organisasjonar er ei utvikling som uroar oss litt, seier Klakegg.
Sparebankstiftinga legg stor vekt på å stimulere til frivillig arbeid, og ønskjer difor at det er god dugnadsinnsats i prosjekta som får tildelt gåvemidlar.
-Frivillig sektor er limet i lokalsamfunna våre. Ingen er betre til å skape aktivitet, samhald, integrering, trivsel og bulyst enn summen av frivillige lag og organisasjonar. Difor har organisasjonar med høg aktivitet, brei involvering og stor dugnadsinnsats prioritet når gåvemidlar skal tildelast, seier Klakegg.

Lang tradisjon
I 2022 er det 200 år sidan første sparebank vart etablert i Norge, og 180 år sidan første sparebank vart oppretta i Sogn og Fjordane. Førde Sparebank vart stifta i 1842. Gåver til allmennyttige tiltak frå overskotet til sparebankane er dermed ein svært lang tradisjon. – Sparebankideen er ein god forretningside som står seg svært godt, også 200 år etter at den første sparebanken vart stifta. Vi opplever at sparebanksektoren i Norge står sterkt, kanskje sterkare enn nokon gang, seier Trond Teigene, administrerande direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane. Sparebankstiftinga er hovudeigar i Sparebanken Sogn og Fjordane, og det er frå overskotet i banken stiftinga delar ut gåver. – For oss i banken er det svært meiningsfullt at ein stor del av overskotet frå bankdrifta går tilbake til allmennyttige tiltak i Sogn og Fjordane, seier Teigene.

Viktig samfunnsoppdrag
Å stimulere til frivillig innsats er eit viktig samfunnsoppdrag for Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, som forventar om lag same rammer for gåvetildeling i 2023. Neste søknadsfrist er 1. mars 2023. Søknader om inntil 30.000 kroner kan sendast fortløpande -Vi håpar lag og organisasjonar sparkar i gang nye aktivitetar og prosjekt i 2023. Alle frivillige lag og organisasjonar er velkomen til å søkje Sparebankstiftinga om gåvemidlar, avsluttar Klakegg

Her finn du alle gåvetildelingane i frå Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane i 2022

Søknadskurs i august

Vi køyrer i gong ein ny runde med våre populære gratis søknadskurs i forkant av haustens søknadsfrist 1. september.

Kurset er utvikla for lag og foreningar som skal søkje midlar til si verksemd, og tar for seg korleis ein søknad om midlar bør sjå ut; anten ein har tenkt å søkje gåvemidlar frå oss i Sparebankstiftinga eller andre stader. Tidlegare kursdeltakarar har svart i vår spørreundersøking at over 50% har fått meir midlar til laget i etterkant av søknadskurset. Kursa varer i to timar.

I tillegg vil det bli høve til å møte stiftinga sin administrasjon på dagtid på kurs-dagen/-staden, om du ønskjer råd og innspel til eit tiltak; anten du har ein idé eller eit behov du vil drøfte, eller ein kladd til konkret søknad som du vil ha tilbakemelding på. Sjå nedanfor korleis du avtaler eit møte

Kursplan:

Måløy – UTSETT pga. folkemøte i Kinn kommune samstundes. Ny kursdato vil bli annonsert seinare i haust.

Onsdag 17. august: Sogndal – Kulturhuset (Blaoboxen)

Torsdag 18. august: Førde – Sparebanken Sogn og Fjordane sine lokaler

Måndag 22. august: Florø – Sparebanken Sogn og Fjordane sine lokaler

Torsdag 25. august: Nordfjordeid – Nordfjord hotell

Alle kursa er kl. 18.00-20.00. Enkel servering.

Påmelding på epost til post@sparebankstiftinga.no. (hugs å oppgi kva kurs/dato du ønskjer å delta på.) Kursa har ikkje påmeldingsfrist, men “førstemann til mølla”  gjeld ved fullt kurs.

Ønskjer du eit møte med stiftinga? Send førespurnad om møtedato og tidspunkt til post@sparebankstiftinga.no, så svarar vi fortløpande. “Førstemann til mølla” gjeld her òg.

Håpar vi sjåast – og vel møtt!

Årsmelding for 2021 og nytt styre

Tysdag 26. april vart Sparebankstiftinga si ordinære generalforsamling for 2021 avhelde, og på dagsorden var mellom anna godkjenning av årsmelding for fjoråret, samt val av tre nye styremedlemmer.

Årsmeldinga syner at stiftinga delte ut vel 28,3 millionar kroner i gåver, og hadde eit resultat på 81,4 millionar kroner. Fullstendig årsmelding kan ein elles laste ned her.

Dei nye styremedlemmene som vart valde for to år er Anne Mari Sundal Bøe og Kjersti Røysum Petty som faste medlemmer, samt Anita Nordheim som 2. vara. For øvrig består styret i stiftinga av styreleiar Lise Mari Haugen, Vegard Strand (som òg vart attvald som nestleiar i styret), Bjørn Aage Haugen og 1. vara Leidulf Gloppestad,

Elles var det òg valt to nye medlemmer i stiftinga si valnemnd: Siv Merete Stadheim og Marit Selstad. Her er i tillegg Åge Avedal og Håvard Ese Eliassen valt inn frå før.

Flott auke i søknadar

Mange frivillige lag og organisasjonar i Sogn og Fjordane søkjer naturleg nok oss i Sparebankstiftinga om midlar i forkant av sine planlagte aktivitetar. Antalet søknadar vi får inn er dermed “kanarifuglen i gruva” som varslar om det generelle aktivitetsnivået i frivillig sektor i dei kommande månadane. Difor er det gledeleg å sjå at antalet innkomne søknadar er tilbake på nivået frå før korona-pandemien la ein dempar på aktiviteten i laga.

I tillegg heva vi som kjent beløpsgrensa for “forenkla søknad” (der ein kan søkje fortløpande og få svar innan fire veker) frå 10.000 til 30.000 kroner i fjor, slik at vi kan respondere raskare og slik bidra meir effektivt til å få opp aktivitetstilbodet i frivillig sektor. Her har det òg vore ei auke i antal søknadar. Også i tildelte beløp har det vore ei flott auke her: allereie i midten av mars i år hadde vi tildelt meir pengar til “forenkla søknadar” enn i eit heilt år med den gamle beløpsgrensa.

Vi ser òg at tildelingsprosenten også går oppover jamnt og trutt; altså at det er fleire av dei som søkjer som får gåve. Det skuldast både at stiftinga over tid får meir midlar til utdeling, og at lag og organisasjonar blir stadig flinkare til å søkje om midlar. Dette har Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane jobba for i ti år, så vi jublar for begge delar!

Så kryssar vi fingrane for at auken i både søknadar og tildelingar fortsett vidare i tida framover!

 

(Foto: Haugen Skulemusikk)

Nye representantar valt til stiftinga si generalforsamling

Som annonsert vart det halde val til stiftinga si Generalforsamling 8.-10. mars. Her ser du kven som vart valt.

Avstemminga vart som vanleg gjort pr epost blant banken sine innskotskundar med adresse i fylket, og det vart registrert 405 stemmar. Dette er ei nedgang i høve til dei 906 stemmene vi fekk inn i fjor. Vi er takksame for dei innskytarane som engasjerer seg i valet, så takk til dykk som røysta.

Som annonsert i forkant av valet skulle det velgjast tre faste representantar og fire varamedlemer. Her er dei som vart valt inn:

Faste representantar valt for 4 år:

Geir Ståle Støfring (Vassenden)

Monika Refvik (Raudeberg)

Laila Johannessen (Leirvik i Sogn)

Vararepresentantar:

John Gerick Bårøy (Hyllestad)

Anne Skaar (Sogndal)

Malene Lunde Sætren (Bryggja)

Rolf Olav Gjørven (Hjelledalen)

Sparebankstiftinga ønskjer å takke både valnemnda for godt og grundig arbeid, og samtlege kandidatar som stilte til val.

Samansettinga av Generalforsamlinga, slik den ser ut etter årets val, kan du elles sjå her.

 

Nytt år, ny søknadsrunde

Vi er i gong med ny søknadsrunde i stiftinga, og har opna søknadsskjemaet for ordinære søknadar.

Vi har enda eit spesielt år bak oss, og håper igjen at det nye året blir ein retur tilbake til eit meir gjenkjenneleg tilvære. Vi i stiftinga er spent på å sjå kva behov lag, organisasjonar, eldsjeler og andre samfunnsaktørar står ovanfor i 2022, så i vår blir det ekstra spanande å lese søknadane vi får innan fristen 1. mars.

Vi gjer merksam på at det er høve til å sende “forenkla søknad” om inntil 30.000 kr heile året, og få svar innan 4 veker (med atterhald om 1-2 veker lenger handsamingstid i juli & jula pga. ferieavvikling).

Har du spørsmål til korleis du bør formulere søknaden din, så er du velkomen til å kontakte oss i administrasjonen; så vil vi hjelpe deg etter beste evne.

(foto: Merete Støfring)

Ventar vekst i tildelingane i 2022

Ei ny undersøking Sparebankforeningen har gjennomført blant landets sparebankar og sparebankstiftingar viser at sparebanksektoren også i 2022 vil vere ein av dei største private bidragsytarane til idrett, kultur og frivilligheit i landet. Som kunde i din lokale sparebank bidrar du tilbake til ditt eige lokalsamfunn.

I ei ny medlemsundersøking har Sparebankforeningen kartlagt sparebanksektoren sine forventningar på allmennytteområdet i 2022.

Dei norske sparebankane og sparebankstiftingane har ein lang tradisjon med å bidra til positiv utvikling i eige nærmiljø gjennom å dele ut delar av overskotet til ulike allmennyttige formål. Tradisjonen kjem lag og foreiningar over heile landet til gode gjennom støtte til initiativ og prosjekt som fremmar bulyst, gode oppvekstmiljø og mangfaldig aktivitet innen blant anna kultur, idrett og frivilligheit. I tillegg opererer fleire sparebankar og sparebankstiftingar også med gåvetildelingar som fremmar positiv samfunnsutvikling på område som forsking, kunnskapsformidling og næringsutvikling.

Stor sum til gode formål i 2022
Sparebankforeningen si undersøking viser at heile 9 av 10 undersøkte sparebankar og sparebankstiftingar ventar auka eller uendra gåvetildelingar til allmennyttige formål i år samanlikna med fjoråret. Dei anslåtte tildelingane blir på minst 1,8 milliarder kroner, eller mellom 2 og 2,5 milliardar kroner om vi legg til grunn at tala frå undersøkinga er representative for alle Sparebankforeningen sine medlemmer.

Dei samla gåvetildelingane frå sparebanksektoren gjer sparebankane og sparebankstiftingane til ein av Norges største økonomiske bidragsytarar til aktive lokalsamfunn over heile landet.

Støtt din lokale sparebank, støtt lokalsamfunnet
For mange kundar er den lokale sparebanken eit naturleg førsteval ved behov for trygg sparing eller tilgang til finansiering. Sparebanksektorens sterke posisjon i det norske markedet har medført at sparebankane og sparebankstiftingane har kunna dele ut stadig meir midlar til allmennyttige formål dei siste åra.

Gjennom å vere kunde i din lokale eller regionale sparebank bidrar du til å støtte utviklinga av eige lokalsamfunn. Sparebankane sin tradisjon med å bidra til positiv utvikling i eige nærmiljø strekk seg langt tilbake i tid, men har sjeldan eller aldri vore så omfattande som no målt i storleiken på dei årlege utdelingane til gode formål. Dei samfunnsmessige ringverknadane av dette er store både lokalt og nasjonalt, seier direktør for Sparebankforeningen Iman Winkelman.

 

Har du ein god ide til eit initiativ eller eit prosjekt med eit allmennyttig formål? Ta kontakt med din lokale sparebank eller sparebankstifting for å sjå om du kan få støtte.

(Foto: BUA Høyanger)

Har Gåveforsterkingsordninga vore bra for Sogn og Fjordane?

Det var NRK Sogn og Fjordane som i månadsskiftet ville ha ein kommentar om nedlegginga av Gåveforsterkingsordninga, på bakgrunn av at Førdefestivalen no mistar høvet til å hente midlar frå ordninga. Denne saka kan du sjå her.

Her er dagens lesarinnlegg frå vår fagsjef Pål Fidjestøl i Sogn Avis (betalingsmur):

Gåveforsterking eller byforsterking?

Tysdag denne veka fekk vi i Sparebankstiftinga spørsmål frå NRK Sogn og Fjordane om ikkje vi synst det var leit dersom Gåveforsterkingsordninga vart avvikla, då Førdefestivalen dermed mista denne støtta. Journalisten vart så overraska av vårt kontante nei på spørsmålet, at det kanskje er på sin plass med eit litt lenger svar enn det radioformatet tillet. Gåveforsterkingsordninga er ei ordning som supplerer private gåver til kunst og kultur på over 100.000 kroner med 25% statlege midlar.

Først av alt: Meir pengar til kultur er bra! Både Førdefestivalen og dei mange andre dyktige kulturaktørane i Sogn og Fjordane fortener kvar krone dei får inn til verksemda. Så ein viktig føresetnad for å skrote Gåveforsterkingsordninga er at midlane blir omfordelt til same formål, og ikkje fører til mindre pengar til kulturfeltet.

Men KORLEIS ein støttar kulturfeltet er også eit viktig spørsmål. Og då meiner vi at Gåveforsterkingsordninga er ei uheldig innretning av fleire årsaker. For å ta den prinsipielle først, synst ikkje vi det er rett at skattepengane skal følgje private donasjonar meir eller mindre slavisk, offentlege midlar bør bli forvalta og prioritert av folkevalde organ. Vi i Sparebankstiftinga er veldig klar over at våre gåvetildelingar har stor nok «utløysande kraft» allereie, ved at ei gåve frå oss svært ofte utløyser ytterlegare bidrag frå både offentlege og andre private aktørar. Men vi har òg lært at vi må vere varsame med å vere FOR tidleg ute, til dømes i forkant av ei offentleg sakshandsaming. Dette bør og må vurderast frå sak til sak. Vi synst difor det er prinsipielt betenkeleg at Gåveforsterkingsordninga overfører ansvaret for prioritering av midlar til oss på generell basis.

Gåveforsterkingsordninga er heller ikkje vidare distriktsvenleg. Då det er fleire private støttespelarar kring dei store byane, vil naturlegvis midlane følgje same fordelinga – og dermed auke skilnaden mellom by og land. Som representant for ei stifting med Sogn og Fjordane som nedslagsfelt, ser vi at vi er kulturen sin einaste private støttespelar litt oftare enn vi likar, og skulle gjerne sett at dei geografiske utfordringane i vår region i større grad vart kompensert, og i alle fall ikkje forsterka.

Så til sjølve «kron-argumentet» for Gåveforsterkingsordninga, at den skal utløyse meir midlar til kultur frå private donorar: Vi ser så å seie aldri at Gåveforsterkingsordninga inngår i finansieringa av søknadane vi får inn til Sparebankstiftinga. Det tydar på at det er lite kunnskap om ordninga i frivillig sektor, og at det dermed er dei større kulturinstitusjonane (som vi ikkje har så mange av i Sogn og Fjordane) som nyttar ordninga i større grad. Men vi får jo inn (svært) mange søknadar likevel, så det er tydelegvis ikkje Gåveforsterkingsordninga som motiverer laga til å søkje.

Vi har heller ikkje kjennskap til private donorar i vår region som har blitt motivert til å gi (meir) pengar til kultur på grunn av Gåveforsterkingsordninga, og det gjeld definitivt ikkje Sparebankstiftinga. Kor mykje gåver vi gir til kultur og andre samfunnsnyttige tiltak blir først og fremst påverka av overskotet frå Sparebanken Sogn og Fjordane. Når banken driv godt, går meir av overskotet tilbake til lokalsamfunnet. Stiftinga sine midlar blir i sin heilskap anten delt ut til samfunnsnyttige tiltak eller lagt «på kistebotn» for framtida. Og det har vi tenkt å gjere «med evigheita  som perspektiv», som vedtektene våre slår fast – med eller utan gåveforsterking.

 

Pål Fidjestøl

Fagsjef gåver og prosjektutvikling, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane

Nokon må gjere det

Frivilligheita og dugnadsånda står sterkt i Sogn og Fjordane, og frivillig sektor er ein juvel i lokalsamfunna våre. Den bidrar til aktivitet, trivsel, folkehelse, integrering, bulyst og utvikling i heile regionen vår.

Vi i Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane er tett på frivillig sektor og i jamleg kontakt med eldsjeler som gjer ein fantastisk jobb for lokalsamfunna. Å møte engasjerte, dyktige  og gjerne litt patriotiske eldsjeler gir oss inspirasjon og kunnskap i vårt arbeid med å tildele gåver til samfunnsnyttige tiltak i frivillig sektor. For oss er det eit privilegium å kunne støtte mange viktige og flotte tiltak som eldsjeler sparkar i gang. Dei siste 3 åra har Sparebankstiftinga delt ut nærmare 100 millionar frå overskotet til Sparebanken Sogn og Fjordane til slike formål.

I dialogen med eldsjelene er det likevel noko som uroar oss, og denne uroa har forsterka seg den siste tida. Dei siste 18 månadane har vi alle delteke mindre i dugnad og frivillig arbeid. Gjennom pandemien har mange lagt til seg andre vanar og funne nye fritidsaktivitetar. Spørsmålet vi stiller oss er om dugnadsånda og deltaking i organisert frivillig arbeid er blitt svekka etter korona. Tendensar til lågare deltaking i frivillig sektor var der også før korona, men tal frå frivilligheitsbarometeret for 2021 viser at deltakinga i frivillig arbeid gått ned frå 66 % i 2020 til 55 % i 2021 på landsbasis.

Mange eldsjeler fortel at det blir stadig vanskelegare å rekruttere til tillitsverv i lag og organisasjonar, spesielt til styrer der det er mange administrative oppgåver. Eit idrettslag får stadig nye krav og lovverk å forhalda seg til. Byråkratiseringa treff også frivilligheita.

Erling Oppheim, leiar i stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark, sa det treffane i eit møte vi hadde med han. Han refererte til den viktige, men av og til usynlege jobben dei gjorde, slik som å søkje om offentlege godkjenningar og midlar, koordinering av næringslivet og få grunneigarar til å einast: – Nokon må gjere det, og i Nærøyfjorden er vi denne nokon.

Slik er det også i idrettslag og andre frivillige organisasjonar. Nokon må gjere det. Nokon må sitte i styret og nokon må ta trenarrolla. Dei ulike verva må fordelast og dugnadsoppgåvene må utførast for at frivilligheita skal fungere. Dette er navet i ein velfungerande frivillig sektor.  Utan denne «nokon» forvitrar  frivillig sektor. Forvitrar frivillig sektor, forvitrar lokalsamfunna våre. Skal frivillig sektor utvikle seg og vere limet i lokalsamfunnet er vi avhengig av at fleire, og ikkje færre, engasjerer seg i lags- og organisasjonslivet. Innan barne- og ungdomsarbeid har foreldre eit spesielt ansvar for å stille opp. Kanskje må også besteforeldre, som er sprekare og meir resurssterke enn nokon gang, oppmodast til meir frivillig arbeid mot barn og unge. Dei veit kva dette går i.

Ungdommen må også motiverast og lærast opp til dugnad og frivillig arbeid. Her er foreldre viktige rollemodellar. Foreldre som vil kjøpe seg fri frå dugnad er ikkje dei beste førebileta.  Mange syns det er vanskeleg å engasjere ungdom i dugnad og frivillig arbeid og her ligg det ei utfordring som vi må løfte fram.

Heldigvis er det mange ungdommar som også viser veg og deltek aktivt. I mitt lokalsamfunn blir eg begeistra når eg møter 19 år gamle Leander Mulen Sunde. Ei ung eldsjel som er leiar i speidaren, fotballtrenar for jenter 15-17 år, trenartrainee for seniorlaget og fotballdommar. Kvifor gjer du dette spurde eg Leander;  – Fordi det er kjekt! Leander er denne «nokon» i ungdomsgenerasjonen. Vi treng mange slike som Leander.  Og som Leander erfarer vil unge oppleve at deltaking i frivillig arbeid er givande, lærerikt og meiningsfullt. På CV’en er det gull verdt.

 

2022 er frivilligheita sitt år. Sparebankstiftinga skal stille opp for lag og organisasjonar på minst same nivå som tidlegare. Vi vil helst gjere meir. I 2022 skal frivilligheita stå sentralt for oss. Vi heiar på tiltak og aktivitetar som har lokalt og breitt engasjement, god dugnadsinnsats og som gjerne rettar seg mot barn og unge. Slik ønskjer vi det også framover. Gåvemidlar frå oss skal ikkje erstatte dugnadsinnsatsen, men forsterke den.

I 2022 kan vi alle vere med å løfte fram frivilligheita. Alle kan ta i eit ekstra dugnadstak. Ikkje minst kan vi heie fram og sjå eldsjelene vi møter i kvardagen. Hugs på at det er desse eldsjelene som kvar for seg er denne «nokon» og som held liv i frivilligheita. Tenk gjennom kven denne «nokon» er i ditt lokalsamfunn. Kanskje du skal gje vedkommande eit klapp på skuldra? Kanskje du sjølv kan bli denne «nokon» for ein periode?

Vi trur at lokalsamfunna våre treng fleire eldsjeler meir enn noko gong. Frivillig arbeid gjer seg ikkje sjølv. Nokon må gjere det.

 

Hallvard Klakegg, Sparebankstiftinga Sogn & Fjordane